En idrettsforenings rolle i samfunnet har endret seg mye fra 1923 og til 2023. Likevel er mye av det grunnleggende uendret. En idrettsforening tilbyr en arena for mestering. Ikke bare den type som kan måles i form av medaljer og pokaler, samt bilde i avisen. (Før i tiden fikk man ihvertfall bildet sitt i avisen om man ble kretsmester eller presterte bra i et lokalt stevne.) Mange opplevde mestring ved å bli med i en vennegjeng. Spille kamper sammen, løpe stafetter, møtes til trening flere ganger i uken. Eller kanskje bidra på det administrative plan som tillitsvalg eller å arrangere stevner eller kamper. 

Slikt skaper vennskap som ofte varer livet ut, noe som er av enorm verdi for hver enkelt. Det skaper også store samfunnsmessige verdier. Klubber som Sturla gir et tilbud til befolkningen i Drammensområdet. Vi bidrar direkte til folkehelse og gjennom dette, lavere helsekostnader. Mange har også funnet sin plass i idretten, som alternativ mer destruktive miljøer. På mange måter har vi også fungert som en utdanningsinstitusjon. Praktosl læring i å sette opp målsettinger og gjennomføre planer for å nå dem, er viktig erfaring og kunnskap som mange har tatt med seg videre i livet. 

Det er dette vi vil beskrive, og vi mener at det er viktig. Vi skal naturligvis skryte litt av oss selv og de toppresultatene som våre beste utøvere har oppnådd. Like viktig er det å beskrive at disse utøverne har stått på skuldrene til oss andre, vi som jobbet dugnad, trente så godt vi kunne, eller arrangerte stevner eller kamper. Denne historien er også viktig å fortelle. 

Ved markering av klubbens 100-årshistorie er tiden derfor moden for å stoppe litt opp. Samle historien, og gjengi den slik at gamle og unge medlemmer og andre interesserte kan få en dokumentasjon. Kanskje fremtidige generasjoner også kan ha glede av dette en gang i fremtiden?