Gordon var en levende friidrettslegende. På siste del av 50-tallet og starten på 60-tallet var han en en Storbrittanias beste og mest populære langdistanseløpere. Han satt flere verdensrekorder, blant annet på 5 000m i Bergen, samvelde- og britiske rekorder. Årsaken til at han dukket opp på Marienlyst er at han hadde startet med orientering. Han var en av ildsjelene for orientering på de britiske øyer, og hadde funnet ut at Drammen var et perfekt sted å forberede seg til VM i Finland. 

Gordon fikk stor betydning for mange av oss unge og fremadstormende. Det tok litt tid før vi forstod hvilken størrelse han hadde vært på friidrettsbanen. Jeg skjønte det kanskje ikke før vi tok han med på Bislet Games rett etter at han for første gang kom til Drammen i 1979. Vi kom oss inn på tribunen, og plutselig var Gordon borte. En liten stund senere viftet Arne Haukvik med hatten og ba om stillhet. Han ville presentere en æresgjest og gammel Bislethelt. Det var Gordon. Bislettbrølet runget og hyllet Gordon. I sine glansdager hadde Gordon vunnet 1500 og 5000 i et og samme Bisletstevne. Det er vel hva i dag vil kalle "Ingebrigtsen-klasse". 

Gordon likte å fortelle oss om sine opplevelser da han reiste rundt og satt rekord etter rekord. Han fortalte om Zatopek og hvordan han forsvant da Sovjet invaderte. Gordon reiste for å hjelpe sin venn. Det var spennende og svært motiverende å høre disse historiene. Det viste seg at Gordon var en bedre motivator enn trener. Han trente oss i 3 sesonger. Vi fikk brev om vinteren og om sommeren bodde han i Drammen. Etter 3 år var det fleste utslitte både fysisk og mentalt. Vi trente rett og slett alt for hardt, og de fleste fikk lange skadeperioder. Vi ble ikke best, men det var en periode jeg ikke ville vært foruten. 

Skrevet av Jan Morten Andersen